Marko Vuković er født den 18. mai 1975 i
Han har utgitt fire dikt samlinger.
Siden oktober 2005 bor han i Norge.
MOSEN
Mosen gror på muren
Men prater aldri med ham
Han dekker seg med
Nordlig kald fred
Under seg har
Egen våt sorg
Og sånn gjennom hele livet
Lærer seg å være tålmodig
Det var kanskje mulig
Og ikke se mosen da
Men han lignet så mye
På meg
VANNMELON
En smerte har skåret meg opp
Og sporene av tenner viser
At kjernen min ble spist
Som brente tårer
Står frøene i køen
Bare dem hadde jeg da
Når du spiser dem
Skal de hvite og blodige hullene
Stirre på deg
Da skal jeg bli livløst skinn
Kastet over drømmene mine
For å vente på kjernen for alltid
ROSEN
Samme som jeg har vært
En rose ble lurt til at
Det er mulig å leve i vasen
Derfor får jeg høre
Når rosen om natta
Åpner sin knupp
Mens rosebladene faller
Hyler de som vinden før de
Banker seg ned på bordet
Trekker meg ut fra søvnløsheten
Og viser kraftige torner til meg
EPLET
Over min ensomhet
Står en grein og
Tilbyr meg et eple
Støv ligger over eplet
Men glimrer som himmel
Og har livets farger
Munnen min smelter
Spyttet svelger jeg
Mens armen min skjelver
Å du må ikke lure meg
Må ikke vente på meg
Med en stor feit mark
* * *
Jeg har lyst
Til å tro
At du elsker meg
Det er flammen
Av søvnløsheten min
